Åsheim kom etterhvert opp med en sensor som kunne registrere selv den minste fuktighet, og dermed var grunnlaget for moderne lekkasjesikring lagt. Ved å koble sensoren opp mot en egen ventil på hovedvannledningen, kunne Åsheims innretning raskt kutte vannet straks en lekkasje var under utvikling.

Produktet Åsheim utviklet levde et ganske anonymt liv helt til Block-Watneeier og investor Lars Nilsen fattet interesse for det. Der andre interessenter hadde vendt tommelen ned ovenfor Åsheim, så Nilsen et interessant marked. I løpet av kort tid hadde de nyutviklede Waterguard-produktene og teknologien bak skiftet eier; Nilsen hadde bestemt seg for å satse på lekkasjesikring, og han hadde ressurser til å gjennomføre det.

Ikke før Lars Nilsen fikk forretningsmannen og rørleggeren Haakon Munkejord med på laget ble det virkelig vekst i selskapet. Munkejord fikk i oppdrag å lede organisasjonen som skulle markedsføre og selge Waterguard-produktene, og snart var virksomheten «Waterguard AS» i full drift med tre ansatte. Produksjonen av alle elektroniske komponenter ble lagt til Kina, mens all utvikling og kvalitetskontroll ble holdt hjemme i Norge.

Waterguard erobret etterhvert store deler av både bolig- og næringsmarkedet med sine lekkasjesikringsprodukter. Samtidig var markedet umodent, og salgene gikk på ingen måte lett. Men kostnaden for et komplett system var relativt beskjeden i forhold til omfanget på de potensielle vannskadene, så både bolig- og bedriftseiere lot seg som oftest overbevise om at lekkasjestopperne fra Waterguard var en relativt god investering.

I 2010 kom endringen som skulle bidra til løfte Waterguard opp til helt nye høyder. Da begynte myndighetene å interessere seg for det økende omfanget av vannskader, og Kommunal- og regionaldepartementet tok krav om lekkasjesikring inn i sin nye versjon av byggteknisk forskrift (TEK).

Da TEK10 ble publisert i juli 2010, representerte den – blant mye annet – et tydelig krav om at alle nye bygg måtte ha utstyr for lekkasjesikring installert. Den representerte også en ny tid for Waterguard, som måtte geare kraftig opp både i Norge og Kina for å møte den raske etterspørselsveksten. Nærmest over nattet skulle enhver byggeleder og entreprenør sørge for å ha nok lekkasjesikringsutstyr på byggeplassen, og Waterguard var fremdeles det eneste alternativet. Kanskje ikke så rart at veksten til tider var ellevill hos den lille virksomheten i Drammen, men karene holdt tunga rett i munnen og produktene holdt mål.

At det var et behov for Waterguard viste seg raskt. De fikk stadig tilbakemelding om lekkasjer som var blitt avverget og verdier som ble reddet fordi Waterguardsystemet hadde slått inn og stengt vannet! Dermed gikk også ryktene om et bra produkt som gjør nytte for seg, noe som selvsagt stimulerte salget.